(no title)

Kjære Sylvi Listhaug,

Jeg kom til Norge fra England i 1983. Vi flyktet fra Margareth Thatcher, og fra masse-arbeidsledigheten hun skapte. Det var trange tider, og meg og min familie prøvde lykken i olje-landet Norge! Her har vi utnyttet alt det velferdssamfunnet har tilbutt oss, av: utdanning og helsetjenester. Men nå har jeg begynt å betale tilbake, jeg har fått arbeid! Desverre er det slik at jeg jobber for staten, og dermed blir stillingen betalt av skattebetalerne! Jeg føler et tyngende ansvar for alle skattepengene jeg har brukt, og vil beskjenne både dette og andre uoppklarte synder. Hvordan kan det ha seg at jeg har kunne velte meg i denne “luksusen” i hele 34 år? Jo, fordi jeg har norsk statsborgerskap. Men har jeg fått dette statsborgerskapet på ærlig vis? Tja…

Her kan dere se min fødselsattest. Der står det svart på hvitt, at jeg er født i England, og skulle dermed være britisk statsborger! Hva skjedde her? – Jeg fikk aldri sjansen til å si ifra, da jeg kom til Norge som 3 åring, og seinere som 15 åring da jeg fikk mitt første pass, at jeg ER IKKE NORSK, men britisk. Altså har jeg tilbakeholdt informasjon! Og det er jo en form for løgn. Men nå bekjenner jeg min løgn: jeg vil nemlig at dere alle (UDI og Listhaug og den gjevne nordmann og kvinne) skal vite at jeg er en ærlig person, jeg vil ha alt på det rene. Send meg ut om dere må! Jeg kan røpe at jeg har tanter og onkler i England som jeg kan sendes tilbake til.

Jeg innrømmer altså mitt statsborgerskaps-juks, selv om jeg er redd for å bli sent tilbake til England. Nå etter folkeavsteminingen imot EU (BREXIT) er det svært usikre tider i mitt fødeland, innvandrere blir daglig angrepet på gaten. Jeg er redd for at det samme kan skje med meg, da jeg etter 34 år i Norge ikke lengre kjenner til de kulturelle kodene, og kan dermed lett bli forvekslet med en utlending (Les: en uhøflig nordkvinne!)

Men, skal det være likhet for loven, så må jeg jo bekjenne mitt juks, og ta konsekvensene av mine handlinger! Som kjent er det ingen lavalder innenfor forvaltningsrett, så selv om jeg bare var 3 år da jeg kom til Norge, og 15 da jeg fikk mitt pass, så er jeg i følge loven ansvarlig for mine handlinger i 1983 og 1995. SORRY, LISTHAUG!!!!

Annablekastad

Det var etter helvetesuken, når nyhet på nyhet kom om Mahad og andre som skulle “tilbakekalles”, at min fortvilelse og sinne nådde nye høyder, samtidig som jeg sank til det nivået, at jeg begynte å trolle på internett! Jeg var på kommentarfelte til Aftenposten, NRK-debatt og på Sylvi Listhaug sin facebookside. Jeg var deppa!

Depresjonen tiltok da jeg leste Fatima Foswi facebook-status den 16. januar…

“Jeg hadde akkurat så vidt lagt bak meg nyheten som tok helt av, om Mahad som mistet statsborgerskapet, basert på anonyme tips. Det hadde plaget meg, fordi hvis det skal være å enkelt å miste statsborgerskapet, så kan jo det skje hvem som helst. En tanke som kanskje de fleste som har fått statsborgerskap [i Norge] har tenkt, i helgen.”

Fatima skriver videre…

“Ved Sletten-stoppet hører jeg en kvinne-stemme rope «Dra ned til hjemlandet ditt, din dritt». Jeg sitter med ryggen til får ikke med meg hvem som sa det. Men snur meg for å se, og klarer ikke helt å prosessere det jeg hørte. Var det noen som akkurat gikk ut av bybanen, som sa det? Var det hun med den røde jakken, som sa det? Ble det sagt til hun som satt i den stolen der? […] Jeg er så rystet over det som skjedde. Jeg er rystet over at vi som var der reagerte så lite som vi gjorde. Jeg kan ikke tro at dette er noe jeg må ha en plan for, fra nå av. En plan for hvordan jeg skal reagere, om det skulle skje igjen.”

…Jeg får kalde frysninger nedover ryggen, det minner meg om slutten av 80 og 90-tallet, hvor nynazistene herjet på. Og om den rasistiske grafittien som prydet mange vegger: «Pakkis dra hjem!» og «Norge for nordmenn». Selv om nynazistene er av et helt annet kaliber – så voldelig at folk flest ikke vil bli assosiert med dem! Så kan det nå se ut til, at det har blitt stuerent med hverdagsrasisme. Et sånt kaldt samfunn vil jeg ikke leve i! Her må det være lov å si ifra, og kalle en spade for en spade, om du skriker “dra hjem til hjemlandet ditt, din dritt” på Bybanen, da er du en rasist!!!!!!

Jeg er jo født i tegnet vekten, og det er en kjensgjerning at vi vekter har behov for balanse. Jeg dro meg selv opp etter ørene, og tenkte nok tungsinn! Jeg vil heller bruke humor som våpen, enn sinte kommentarer, i uendelige kommentarfelt. Tanken om å kunne si tydelig ifra om at slik kjip og smålig oppførsel fra Sylvi og co, ikke er greit, samtidig som jeg kan spre humor og glede, var det som gav startskuddet til denne bloggen.

Men hvordan skal en ta fatt når en skal latterliggjøre de mektige? Harry Potter gir svar:

Og dermed var ideen til min neste blogg-post født. Jeg vil vise hvor latterlig tilbakekall er. Ved at jeg som en hvit, kvinne, med norsk mor, og statsborgerskap i Norge siden 1983, legger min egen nakke på hoggestabben. Min neste blogg-post er en åpen søknad om å bli tilbakekalt.

Imidlertid ble jeg gjort oppmerksom på av Lisa Nøttseter, at denne strategien kan har fatale konsekvenser. En kompis av henne måtte søke statsborgerskap på nytt etter å ha bodd i Norge siden han var 14 år, begge foreldrene hans er norske, men han var født i USA. Selv om han har norsk kjæreste og barn i Norge, var UDI nådeløse, den enste måten å få bli i Norge var ved å søke familiegjenforening! Så om det er noen som vil tyste på meg til UDI, ja da får jeg garantert problemer. Men, helvete heller! Nå får det være nok skremsel og dritt i dette landet, slik kan vi ikke leve!

…Og, når andre har klart å avsette diktatorer ved hjelp av latter og glede… – Slik som det chilensk reklamebyrådet, som i 1988 lagde en valgkampanje som førte til at August Pinochet ble avsatt, etter 15 år som enehersker, med slagordet:

“Chile, gleden er på vei!”, trumfet de regimets skremsels-kampanje, full av hat-retorikk.

Selv om vi ikke lever i et diktatur i Norge, anno 2016, så er det mye hat-retorikk og skremselspropaganda å høre fra våre politikerne. Det er pekefinger mentalitet fra morran til kveld. Folk må passe seg, ikke bare om en er innvandrer, men også: unge som har behov for uføretrygd, eller er gravide med bekkenløsning eller kroniske leddplager, og snart vil de som behøver å ta tog måtte betale ut av nesen! FrP og Høyre sprer redsel, misnøye og fremmedfrykt, og gjør våre hjerter kalde.

La oss heller fylle våre hjerter med glede og latter, og slå tilbake imot hverdags-rasismen, sammen! Kanskje involverer det, at vi må lage en plan, men heller det enn å leve i frykt!

Annablekastad

Kjære Sylvi Listhaug – en innrømmelse

Er det mulig å stoppe fremmedfrykt med latter?